Forvaltning av bestandene av elg, hjort og rådyr skjer i stor grad ved å overvåke og vurdere jaktressurser, samfunnsskade og dyrevelferd. Bestandene blir regulert ved å legge til rette for jakt i kommunene.
Store bestander av hjortevilt kan gi utfordringer som påkjørsler av vilt, beiteskader på skog og innmark. Det som avgjør størrelsen på bestandene av hjortevilt, er om de har tilgang på mat eller om de bidrar til beiteskade. Lite mat gir økt dødelighet om vinteren.
Kommunen har ansvar for de offentlige verdiene knyttet til hjortevilt, for eksempel jakt og friluftsliv, naturmangfold, påkjørsler og andre samfunnsskader.
Kommunen fastsetter minsteareal, godkjenner vald og tildeler fellingskvoter. Den godkjenner også bestandsplanområder og bestandsplaner.
Fylkeskommunen har ansvar for å koordinere og veilede kommunene i saker som gjelder elg, hjort og rådyr. De sørger for at kommuner samarbeider om forvaltningen av hjortevilt, hvis det er nødvendig å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå.
Statsforvalteren behandler klager på kommunale vedtak i saker som gjelder hjortevilt.
Miljødirektoratet utarbeider forskrifter og veiledere. Direktoratet kartlegger også behov for kunnskap, finansierer forskning og overvåking, og gir faglige råd om forvaltning av hjortevilt.
Statens naturoppsyn, som er feltapparatet til direktoratet, utfører rutinemessige kontroller av hjorteviltjegere. Hovedformålene med dette er å forbedre utøvelsen av jakt og forebygge straffbare handlinger.
Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for politikken som ligger til grunn for forvaltningen av hjortevilt.
Kilde: Miljødirektoratet