Skrantesjuke i Gjemnes oktober 2017
Status om skrantesjuke generelt finnes oppdatert på http://www.hjortevilt.no/skrantesjuke/
Hjorten som fekk påvist skrantesjuke i Gjemnes hadde ikkje den frykta og aggressivt smittsame varianten. Men forskarane veit framleis ikkje korleis ein hjort kan få denne sjukdomen som alltid er dødeleg for dyr.
ILLUSTRASJON: Hjort har til no vore forskåna frå å bli råka av skrantesjuke. No har ein hjort fått påvist sjukdomen. Men jegerane kan puste letta ut etter at det blei klart at hjorten ikkje hadde fått den smittsame varianten.
Terje Reite @terjereite Journalist
Oppdatert i dag, for en time siden
Både jegerar og veterinærar har levd i spenning medan dei venta på prøvesvara etter at den døde hjorten i Gjemnes i Møre og Romsdal fekk påvist skrantesjuke. Om hjorten hadde den smittsame varianten ville situasjonen ha blitt karakterisert som dramatisk med påfølgjande tiltak og reguleringar. No vert det ikkje noko av nedslakting og drastiske reguleringar.
– Vi kan senke skuldrene på kort sikt, seier forskar Erling Meisingset i NIBIO.
Fokus på den smittsame varianten
Likevel er situasjonen den at dette er den første hjorten på verdsbasis som har fått påvist denne varianten av skrantesjuke. Dermed vil forskarane framleis ha fullt fokus på skrantesjuke blant hjort. Det skal samlast inn prøver frå norske hjortestammar for å kartlegge situasjonen.
– Vi er framleis redde for at den smittsame varianten kan spreie seg til hjort, seier Meisingset.
Skrantesjuke på hjortedyr
2200 villrein skal i høst felles i Nordfjella for å hindre spredning av smittsom skrantesjuke. Det er forbudt å flytte…
– Det første tilfellet
Skrantesjuke er ikkje funne på hjort tidlegare. I område med smittsam skrantesjuke har det til no ikkje vore omtalt ein variant som dukkar opp utan smitte. Den smittsame varianten har vore kjend frå det nordamerikanske kontinentet sidan midten av 80-talet.
– Hjorten i Gjemnes er den første hjorten som har fått dokumentert skrantesjuke. Sånn sett er dette dramatisk. Men det er sannsynleg at denne sjukdomen har gått under radaren, seier viltforskaren frå Tingvoll.
I tillegg til å forske på omfanget av denne varianten av skrantesjuke må forskarane no også danne seg eit bilete av korleis sjukdomen oppstår. Sjukdommen er alltid dødeleg uansett variant. Varianten som ikkje er smittsam oppstår som regel blant gamle dyr. Hjortekolla i Gjemnes var 16 år gamal. Elgane i Trøndelag var 13 og 14 år gamle.
– På grunn av jakt er det få dyr som blir så gamle, seier Meisingset.
– Ubesvarte spørsmål
Framleis er det ei rekkje ubesvarte spørsmål. Eitt av dei er korleis sjukdomen dukkar opp utan å vere ført til dyret via smitte. Forskarane har ikkje eit klart bilete på om sjukdomen ligg latent i dyra eller kva som er årsaka til at han plutseleg dukkar opp hos eldre dyr.
Varianten som ikkje er smittsam har utgangspunkt verken i bakterie eller i virus. Det er eit protein som har endra struktur. Proteinet skal beskytte nerveceller og dette proteinet blir brote ned og misser funksjonen sin.
– Forskinga på kva som utløyser dette har i alle fall ikkje gitt svar som er allment kjende. Sjukdomen må ha noko med genetikk å gjere, og han liknar på den menneskelege varianten Creutzfeldt Jakobs sjukdom, seier Meisingset.
Chronic Wasting Disease (CWD) i Norge.
Ingen innsamling ifm CWD forskning i Møre og Romsdal og Ertvågsøya i 2016.
Informasjon fra http://nina.no/cwd
Chronic wasting disease (CWD) er en smittsom prionsykdom som kan ramme hjortedyr. Sykdommen ble første gang påvist i Norge våren 2016. Først på en villrein i Nordfjella og deretter på to elger i Selbu. Sykdomstegn er blant annet avmagring og unormal oppførsel, men hjortedyr kan også ha CWD uten å vise sykdomstegn. CWD er dødelig for dyret. Forekomsten av CWD i Norge skal nå kartlegges.
NINA drifter det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Gjennom dette overvåkingsprogrammet samles det inn underkjever, fra enkelte områder også livmorer, fra felte dyr. For høstjakta 2016 har NINA også blitt bedt om å bistå i innsamling av hoder fra elg, hjort og villrein. Denne innsamlingen vil skje både innen flere av overvåkingskommunene, og fra andre utpekte innsamlingsområder.
Hoder fra elg og hjort
I løpet av høstjakta skal det samles inn hoder fra elg og hjort som er 1 1/2 år og eldre i 50 kommuner. For å teste om et dyr har CWD, må en hjerneprøve analyseres på et eget laboratorium ved Veterinærinstituttet. Smittestoffet kan også påvises i lymfeknuter fra hodet før sykdommen bryter ut (i inkubasjonstiden). I enkelte områder vil derfor lymfevev fra kjeven også undersøkes. Det er derfor nødvendig å levere inn hele hoder. Tidspunkt for innsamling og omfanget av jaktmateriale som skal leveres inn varierer mellom kommuner - se oversikten nedenfor.
Innsamlingsområder
Se oversikten nedenfor for fullstendig informasjon om innsamling av jaktmateriale. Oversikten oppdateres fortløpende.
Aktuell informasjon om CWD
Del denne siden